Lois XVI måtte øke skatten av grunner du har lært i forrige seksjon. Hvordan tror du at det kunne ha gått frem for å gjøre dette? I Frankrike av det gamle regimet hadde ikke monarken makt til å pålegge skatter i henhold til hans vilje alene. Snarere han til å kalle et møte med eiendommer som vil gi forslagene hans for nye skatter. Generalen var et politisk organ som de tre eiendommer sendte sine representanter. Monarken alene kunne imidlertid når han skulle ringe et møte i dette organet. Forrige gang det ble gjort var i 1614.
5 1789 kalte Lous XVI sammen en forsamling av eiendommer for å formidle forslag for nye skatter. En lysende hall i Versailles var forberedt på å være vertskap for delegatene. Den første og andre eiendommer sendte 300 representanter hver, som satt i rader vendt mot hverandre på to sider, mens de 600 medlemmene av den tredje eiendommen måtte stå bak. Den tredje eiendommen ble representert av sine mer velstående og utdannede medlemmer. Bønder, håndverkere og kvinner ble nektet innreise til forsamlingen. Imidlertid ble tredje klager og krav oppført i rundt 40 000 brev som representantene hadde med seg.
Å stemme i eiendommen i det siste hadde i det siste blitt gjennomført i henhold til prinsippet om at hvert bo hadde en stemme. Denne gangen var også Louis XVI fast bestemt på å fortsette den samme praksisen. Men medlemmer av det tredje boet krevde at avstemningen nå ble gjennomført av forsamlingen som helhet, der hvert medlem ville ha en stemme. Dette var et av de demokratiske prinsippene som ble fremmet av filosofer som Rousseau i sin bok T Be Social Contract. Da kongen avviste dette forslaget, gikk medlemmer av den tredje ut av forsamlingen i protest.
Representantene for den tredje eiendommen så på seg selv som talsmenn for hele den franske nasjonen. 20. juni samlet de seg i hallen til en innendørs tennisbane på grunn av Versailles. De erklærte seg som en nasjonalforsamling og sverget til ikke å spre seg før de hadde utarbeidet en grunnlov for franskmenn som ville begrense monarkenes krefter. De ble ledet av Mirabeau og Abbe Sieyes. Mirabeau ble født i en edel familie, men var overbevist om behovet for å gjøre unna et samfunn med føydalt privilegium. Han hentet frem en journal og holdt kraftige taler til folkemengdene samlet på Versailles. Abbe Sieyes, opprinnelig prest, skrev en innflytelsesrik brosjyre kalt ‘Hva er den tredje eiendommen’?
Mens nasjonalforsamlingen var opptatt med Versailles som utarbeidet en grunnlov, ble resten av franchen som ble franch med uro. En alvorlig vinter hadde betydd en høst; Prisen på brød steg, ofte utnyttet bakere situasjonen og hamstret forsyninger. Etter å ha tilbrakt timer i lange køer på bakeriet, stammer folkemengder for å flytte inn i Paris. 14. juli stormet den opprørte publikum og ødela Bastille.
På landsbygda spredte ryktene seg fra landsby til landsby at herrene til herregården hadde ansatt band av brigander som var på vei for å ødelegge modne avlinger. Fanget i en vanvidd av frykt, grep bønder i flere distrikter hoes og pit0chforks og angrep Chateaux. De plyndret hamstret korn og brente ned dokumenter som inneholder poster av herlige avgifter. Et stort antall adelsmenn flyktet fra hjemmene sine, mange av dem migrerte til nabolandene.
Overfor kraften fra sine opprørende undersåtter, ga Louis XVI endelig anerkjennelse til nasjonens forsamling og aksepterer prinsippet om at hans krefter fra nå av ville bli sjekket av en grunnlov. Natt til 4. august 1789 vedtok forsamlingen et dekret som avskaffet det føydale systemet med forpliktelser og skatter. Tiende ble opphevet og land som eies av kirken ble konfiskert. Som et resultat lever regjeringen.
Language: Norwegian
Science, MCQs
Language: Norwegian