Modellen til nasjonen eller nasjonalstaten, har noen lærde hevdet, er Storbritannia. I Storbritannia var ikke dannelsen av nasjonalstaten et resultat av en plutselig omveltning eller revolusjon. Det var resultatet av en langtraktet prosess. Det var ingen britisk nasjon før det attende århundre. De primære identitetene til menneskene som bebod de britiske øyer var etniske for eksempel engelsk, walisisk, skotsk eller irsk. Alle disse etniske gruppene hadde sine egne kulturelle og politiske tradisjoner. Men etter hvert som den engelske nasjonen jevnlig vokste i rikdom, betydning og makt, var den i stand til å utvide sin innflytelse over de andre nasjonene på øyene. Det engelske parlamentet, som hadde beslaglagt makten fra monarkiet i 1688 på slutten av en langvarig konflikt, var instrumentet som en nasjonalstat, med England i sentrum, kom til å bli smidd gjennom. Unionens handling (1707) mellom England og Skottland som resulterte i dannelsen av ‘Storbritannia Storbritannia’ betydde faktisk at England var i stand til å innføre sin innflytelse på Skottland. Det britiske parlamentet ble fremover dominert av sine engelske medlemmer. Veksten av en britisk identitet betydde at Skottlands særegne kultur og politiske institusjoner systematisk ble undertrykt. De katolske klanene som bebod det skotske høylandet, fikk forferdelig undertrykkelse hver gang de forsøkte å hevde sin uavhengighet. De skotske Highlanders ble forbudt å snakke sitt gæliske språk eller ha på seg sin nasjonale kjole, og store antall ble tvangsdrevet ut av hjemlandet.
Irland led en lignende skjebne. Det var et land dypt delt mellom katolikker og protestanter. Engelskmennene hjalp protestantene i Irland med å etablere sin dominans over et stort sett katolsk land. Katolske opprør mot britisk dominans ble undertrykt. Etter en mislykket opprør ledet av Wolfe Tone og hans forente irere (1798), ble Irland med tvangsinnsamlet i Storbritannia i 1801. En ny ‘britisk nasjon’ ble smidd gjennom utbredelsen av en dominerende engelsk kultur. Symbolene til det nye Storbritannia – det britiske flagget (Union Jack), nasjonalsangen (Gud Save Our Noble King), det engelske språket – ble aktivt forfremmet og de eldre nasjonene overlevde bare som underordnede partnere i denne foreningen.
Language: Norwegian Bokmål