I 1900, et populært musikkforlag E.T. Paull produserte en musikkbok som hadde et bilde på omslagssiden som kunngjorde århundrets Dawn (fig. 1). Som du ser fra illustrasjonen, er midten av bildet en gudinne-lignende skikkelse, fremgangsengelen, som bærer flagget til det nye århundret. Hun ligger forsiktig på et hjul med vinger, og symboliserer tiden. Flyet hennes tar henne inn i fremtiden. Flytende rundt, bak henne, er tegn på fremgang: jernbane, kamera, maskiner, trykkpress og fabrikk.
Denne glorifiseringen av maskiner og teknologi er enda mer markert i et bilde som dukket opp på sidene til et handelsmagasin for over hundre år siden (fig. 2). Det viser to tryllekunstnere. Den på toppen er Aladdin fra Orienten som bygde et vakkert palass med sin magiske lampe. Den nederst er den moderne mekanikeren, som med sine moderne verktøy vever en ny magi: bygger broer, skip, tårn og høyhus. Aladdin vises som å representere øst og fortid, mekanikeren står for Vesten og moderniteten.
Disse bildene gir oss en triumferende beretning om den moderne verden. Innenfor denne beretningen er den moderne verden assosiert med raske teknologiske endringer og innovasjoner, maskiner og fabrikker, jernbaner og dampskip. Industrialiseringens historie blir dermed ganske enkelt en historie om utvikling, og den moderne tid fremstår som en fantastisk tid for teknologisk fremgang.
Disse bildene og assosiasjonene har nå blitt en del av populær fantasi. Ser du ikke rask industrialisering som en tid med fremgang og modernitet? Tror du ikke at spredning av jernbaner og fabrikker, og bygging av høye bygninger og broer er et tegn på samfunnets utvikling?
Hvordan har disse bildene utviklet seg? Og hvordan forholder vi oss til disse ideene? Er industrialisering alltid basert på rask teknologisk utvikling? Kan vi i dag fortsette å glorifisere kontinuerlig mekanisering av alt arbeid? Hva har industrialisering ment for folks liv? For å svare på slike spørsmål må vi henvende oss til industrialiseringens historie.
I dette kapittelet vil vi se på denne historien ved å fokusere først på Storbritannia, den første industrielle nasjonen og deretter India, der mønsteret av industriell endring ble betinget av kolonistyret.
Language: Norwegian Bokmål